Ja, etter 2 måneder med sommerfeire-fri fra blogg og (egentlig hele) internett, er jeg tilbake. Og for å gjøre det enda mer spennende, så blogger jeg nå fra Firenze, Italia! Her har jeg vært i 3 dager, og i morgen reiser jeg videre til Venezia. Alt dette gjør jeg bare for å spre misunnelse blant alle dere som er ferdig med alt som heter ferie for i sommer. Nei….jeg gjør ikke det. Sannheten er at jeg aldri fikk sommerferie i sommer, og at jeg er Henriks reisefølge. Henrik er nemlig på fotooppdrag her nede, og spanderte en tur på meg også. Supervennlig gjort av han, og jeg er evig takknemmelig for å få være med tilbake til yndlingslandet mitt.
utsikt fra hotellvinduet
Jeg skal vie et helt innlegg til sommeren 2010 og hva jeg har gjort siden sist, men de neste dagene må jeg nesten vie fullt og helt til Italia. Vi ankom Firenze sent mandag kveld i mørket. En koselig dame utenfor togstasjonen bodde like i nærheten av hotellet vårt, og fulgte oss hele veien. Vi fikk dermed en personlig guidet tur av en innfødt – ikke verst! Tirsdag og onsdag vandret vi rundt i byen uten særlig mål og mening. Vi bor midt i sentrum, og trenger i grunn ikke anstrenge oss særlig for å komme til de store serverdighetene. En del av turistattraksjonene har måttet vike for laaaaange køer, men de stedene vi har besøkt har vært mer enn fantastisk nok for oss.
piazza dell unita
Tirsdag fant vi Basilica Di San Lorenzo – en vakker kirke som ligger midt i byen. Her fikk vi servert kirke, mini-kloster, klosterhage og Toscanas første folkebibliotek, designet av ingen ringere enn Michelangelo. Gjett om jeg var i himmelen….et bibliotek tegnet av Michelangelo!!! Det er jo helt vidunderlig!!! Der fikk vi se bøker fra 1500-tallet, lesesal og rommet med boksamlingen. En egen guide stod i biblioteket for å fortelle oss alt vi ønsket å vite. Det beste er at biblioteket fortsatt kan brukes av befolkningen.
En annen kirke vi tittet innom var Santa Maria Novella. Denne kirken var spesiell i den forstand at den er fyllt til randen av frescomalerier. Her fikk vi se utallige kunstverk, og selvfølgelig tente vi et lite lys for Tassens sjel. (Noen lurer kanskje på hvorfor vi tenner lys for Tassen i alle kirker vi besøker? Jo, det har seg slik at Tassen har solgt sjelen sin til djevelen for en liten bit salami, og vi prøver å få den tilbake) 
En av mine favorittsyssler i Italia er å spise italiensk is. Her er det snakk om en gigantisk is 2 til 3 ganger om dagen. Jeg forsvarer den atferden med at man må gripe sjansen når man først er i Italia. Når man reiser hjem igjen finnes det ikke is av slik kvalitet og dimensjoner. Her i Firenze ble jeg litt ekstra bortskjemt, siden det finnes en egen Ben & Jerrys iskiosk! Ja – her serverer de nylaget Ben & Jerrys is i alle smaker og fasonger; til og med i milkshake-versjon! Uff og huff. Det er godt mulig jeg må betale ekstra for overvekt på flyturen hjem…
På vei hjem til hotellet en mørk kveld kom vi over et spesielt museum; Tortur Museet. Jeg skal ærlig innrømme at det var bildet av Tim Burtons besøk ved museet som lokket meg inn. Det ble et “artig” møte med middelalderens Toscana – med alle de torturmetodene og elendighet det inneholdt.
Det er to turistfeller vi konsekvent har veket unna; domkirken og museet Uffizi. Her er det times lange køer for å komme inn (og her overdriver jeg ikke). Domkirken kan man i grunn ikke vike unna, da den opptar ganske mye plass midt i sentrum. I stedet for å stå i kø, har jeg heller kost meg med å ta bilder av fasaden, som er ganske imponerende i seg selv.
Siden Michelangelo har dekorert nesten hele byen, ønsket vi å se hans skulptur av David. Køene inn til Accademica-galleriet (hvor David står) var flere gater lange, så vi tok til takke med kopien plassert på statuens originale tilholdssted Piazza della Signoria.
Henrik ville besøke et museum, og vi fant Galileo Museet. Her står mange av Galileo Galileis originale prototyper og utstyr. Her så vi også noen av verdens første kart, globuser, medisinsk utstyr, kjemisett og kalkulatorer. Det var masse å se på, og det beste var at køen til museet var ikke eksisterende.
Siden jeg ser det som min plikt å oppsøke bokkilder uansett hvor i verden jeg er, har jeg vært inne i en del bokhandlere her i Firenze. Jeg må si jeg mister pusten når jeg besøker en bokhandel med frescomalerier og kuppeltak. I Firenze er det bøker ved hvert hjørne, og det varmer en bokelskers hjerte å se at butikkene alltid har mange kunder.
I dag er Henrik ute og fotograferer, så jeg har travet rundt i byen helt alene. Det er ensomt og trist å gå rundt i Firenze uten selskap, men jeg klarte å bruke mange timer ute i gatene allikevel. Jeg stakk innom en bokhandel og kjøpte med meg et eksemplar av boken The Turn of the Screw av Henry James. Jeg innbilder meg at filmen The Others er en smule inspirert av denne boken (uten at jeg kan si meg ekspert på det området)… Jeg fant også en liten dachs hengende i en liten butikk. Verdens beste suvernir etter min mening.
Jeg slo også ihjel et par timer (!) på Leonardo da Vinci museet som ligger i underetasjen av hotellet. Årsaken til at jeg brukte så lang tid på dette lille museet, er at jeg ble sittende en hel time og se på dokumentarfilm om geniet Leonardo. Jeg tror filmen surret og gikk for at museets besøkende kunne sette seg ned i et par minutter og få med seg fragmenter av den, men jeg ble sittende gjennom hele showet på en liten, hard pinnestol. Ved siden av lerretet hang en stor plakat om at filmen som ble vist kunne kjøpes i museumsbutikken for 15€. Jeg sparte de pengene for å si det sånn. I de to andre rommene av museet viste de modeller laget av Leonardos tegninger. Disse fikk jeg prøve, så det ble en fysisk museumstur (jeg prøvde ikke flymodellene hans).
Turen tok 4 timer, men noen ganger finnes det ikke bedre måter å bruke 4 timer på.
